Havets ulvefolk

Spekkhoggere er flokkdyr og er en av de få rovdyrene i havet som faktisk jakter i flokk. De er på mange måter som en ulveflokk og driver en form for utmattelsesbasert jakt. De sliter ut byttet sitt. De kan også planlegge angrep og ikke minst, de lærer bort jaktmetodene til yngre medlemmer.

Gruppesammensetningen

Spekkhoggere lever i polygame grupper, med en hann som parer seg med flere hunner. De holder sammen i grupper på mellom 4 til 40 dyr, med en hann og flere voksne hunner. Så er det flere ungdyr som hører med i gruppen. Disse ungdyrene holder gjerne sammen med de voksen i flere år. Man unngår innavl ved å sikre at man finner seg partnere i andre flokker.
Flokken er stabil i årevis og de eldre lærer opp de yngre. På denne måten får man overført kunnskap fra den ene generasjonen til den neste. Dette er spesielt viktig når det kommer til enkelte spesialiserte jaktteknikker. Flere spekkhogger grupper har lært seg å nesten strande seg selv for å nå selunger som ligger på stranden. Dette er en spesialiert teknikk ettersom de må langt nok opp på stranden til å få tak i selungene, men ikke så langt at de ikke kommer seg ut i vannet igjen. Man har observert ungdyr som har trent på dette, gjerne med hjelp av et eller flere voksne dyr.

Flokken består av en fullvoksen hann og flere voksne hunner (avlsdyr), samt et utvalg ungdyr og unger av begge kjønn. Flokken kan bestå av 4-40 dyr og holder gjerne sammen gjennom flere generasjoner. Av og til er det også registrert større flokker, på opp mot 200 dyr. Dette er trolig dyr som jakter sammen sesongvis, noe som vi synes er ekstra spennende. For det krever veldig mye når det kommer til kommunikasjon for å få til et slikt samarbeid. I mange andre dyrearter ser man enorm konkurranse om mat, og her har man altså et dyr som klarer å samarbeid på tvers av nær familiegrupper.
De har også et eget system for parring, hvor man finner partnere i andre grupper for å unngå innavl.

Kommunikasjon

En god flokk må kunne kommunisere. Dette er noe ulvene, som vi liker å sammenligne spekkhoggeren med, gjør via ul, bjeff og andre lyder.
Forskere som har studert spekkhoggerne mener at de har et forholdsvis rikt vokabular. De forskjellige familiegruppene har sine egne dialekter, men de kan også forstå dyr fra andre grupper.
Det diskuteres selvsagt hvor stort ordforråd disse dyrene har, men det er helt klart at de kan lage setninger som: på tide å jakte.

Ettersom de voksne dyrene trener de yngre dyrene så er det helt klart at de må kommunisere mer bare noen få utrykk. Dette er gjelder spesielt for de som trener ungene opp til strande for å nå selunger på land. Ikke bare må dette vises til ungdyrene, men de må også trene på det. I tillegg er dette en unaturlig ting for en spekkhogger å gjøre. De er tross alt havdyr og blir de sittende fast på stranden er de hjelpeløse. Så det krever mye mot å helt bevist ta fart og hive seg opp på land. Det har vist seg at det ikke er alle som klarer å gjøre dette. Så selv i familiegrupper hvor det er flere som jakter på en slik måte, så er det også flere som ikke gjør det.
Ungdyr som ønsker å jakte på en slik måte, trener i flere omganger og har ofte med seg voksne som hjelper. Voksne, erfarne dyr, kan ta fart og komme opp på land for å dytte et ungdyr ut i vannet igjen hvis de klarer. For det er en teknikk å klare komme seg ut i vannet igjen. Så kommunikasjonen er utrolig viktig i et slikt konsept.

Utmattelsesteknikk

Ulvene er kjent for å ta ned store dyr ved at de jobber i lag og jakter de større dyrene til utmattelse. Dette er den eneste måten de kan nedlegge et dyr som en elg. De sliter rett og slett dyret ut ved å ikke la dyret hvile, mens flokkmedlemmene bytter på å jage.

Det samme gjør spekkhoggerne i havet når de skal jage større dyr slik som en hval. For det er ikke mulig for en spekkhogger å drepe en hval med et bitt eller flere bitt. Det er for mye spekk i veien. Så de må vente til hvalen er utslitt og sakker farten. Først da kan de klare å drepe den. Ikke det mest hyggelige å tenke på, men det er slik verden er. Samtidig så er det helt klart at dette er en krevende måte å jakte på, både i forhold til kommunikasjon og planlegging. Å bytte på å jage byttet krever en høy grad av samhandling.